1)
Hva er de viktigste råd ved valg av tepper?
A. Bruk god tid på valget! De såkalte tilbud
og «salg» finnes alltid, de løper ikke
fra deg. «Opphørssalg, ombyggingssalg, vannskadesalg,
ryddesalg, auksjoner ...» fantasien kjenner ingen
grenser. Tenk etter: ingen selger en vare med store rabatter,
uten å tjene på det. Det vil si at førprisene
er falske, de settes kunstig opp i svimlende høyder,
for så å lokke deg med store avslag. Dette kan
i beste fall kalles for bløff og bondefangeri, eller
også for svindel og bedrag. Selv meget velutdannede
og velsituerte mennesker går stadig vekk i fellen. Uansett
hva forbrukermyndighetene gjør for å stoppe slike
uærlige metoder de dukker alltid opp igjen. Så
tar det med ro, du har alt å vinne på å
vente litt.
B. Skaff deg kunnskap! Bestill den skriftlige forbrukerveiledningen
«Vet du
nok om orientalske tepper» som er skrevet i samarbeid
med Forbrukerrådet. Her får du helt konkrete råd
om hva du skal se etter og spørre om. Jo mer du vet,
desto tryggere kan du velge. De fleste teppebøker på
markedet er dessverre skrevet av bransjen selv og tar for
lite hensyn til forbrukernes spørsmål. De er
som regel for mye opptatt av persiske teppemønstre,
på bekostning av grunnleggende kvalitetskriterier.
C. Vær opptatt av kvalitet, fremfor pris! La
deg ikke bløffe av falske førpriser og fiktive
rabatter (se ovenfor).
D. Forlang dokumentasjon! Akkurat som du tar en NAF-test
ved bilkjøp eller forlanger varefakta om et møbelstoff
så bør du kreve skikkelig
dokumentasjon for kvalitet ved et teppekjøp. Et meget
godt redskap er Forbrukerrådets
skjema til varedeklarasjon. Det kan du enten printe ut
her eller bestille fra oss. Ta så skjemaet med til teppehandleren
og spør om ha er villig til å fylle det ut. Hvis
ikke, kan du selv trekke dine slutninger og prøve et
annet sted. NB: Nevnte skjema er ikke skrevet av Galleri DOBAG,
slik enkelte aktører i markedet hevder, men av Forbrukerrådet.
Det ble presentert offentlig for første gang i NRKs
Forbrukermagasin i 1992.
E. Seriøse forretninger tilbyr hjemlån.
Slik kan du i ro og mak helt uforstyrret og upåvirket
sømfare teppet. Kanskje du oppdager svakheter
eller feil som du ikke så i butikken. Husk vannprøven
for å avsløre etterbehandling med kjemikalier
(se også neste spørsmål). Ved hjemlån
kan du også se hvordan teppet passer inn til dine farger,
møbler, andre tepper osv. Men vær på vakt:
Må du deponére et beløp, forlang en skriftlig,
bindende erklæring fra forretningen (med stempel og
underskrift) om at du kan levere teppet tilbake uten at det
koster deg noe. Forbrukerrådet har registrert flere
tilfeller hvor kunden ikke fikk tilbake kontant betalt depositum,
eller at beløpet på kreditkortet var trukket.
Da det manglet dokumentasjon, var pengene tapt og teppet måtte
beholdes! Følger du disse grunnleggende råd,
reduserer du faren for et
feilkjøp kraftig.
2) Det hevdes at en svak klorbehandling av tepper ikke
er skadelig?
De fleste orientalske tepper etterbehandles idag med klor
og kaustisk soda, samt andre kjemikalier. Klorvask brukes
for å dempe og duse ned fargene, mens ny, hvit ull blir
til mørkere off-white. Dermed økes salgbarheten
av et nytt teppe overfor uvitende kunder. Ved hjelp av klor
kan også teppe utgis for eldre enn det egentlig er.
Det er en kjensgjerning at enhver kontakt med kraftige kjemikalier
svekker fibrene i et natur-materiale som ull eller bomull.
Dermed reduseres holdbarheten og levetiden. Vi du finne på
å vaske din hjemmestrikkede genser med klorin? Tekstileksperter
mener bestemt at etterbehandling med klor og andre kjemikalier
er både skadelig og unødvendig. Den kan neppe
kalles for «fordedling», slik noen hevder. Klor
er heller intet middel mot møll. Denne og andre bortforklaringer
skal tilsløre sannheten og villede forbrukeren. Kloring
kan du selv avsløre ved hjelp av den enkle vannprøven.
3) Er persiske tepper bedre enn tyrkiske eller andre?
Nei. Kvaliteten har i utgangspunkt ingen ting med opprinnelsen
å gjøre, det finnes gode og dårlige tepper
i alle land. Før i tiden var de persiske mest kjent
i Europa og gikk for å være «finest».
Men etter at man f. eks. også i Iran innførte
syntetiske farger (for over 100 år siden!), tok i bruk
billig ull og bomull av dårlig kvalitet (endog syntetiske
fibre idag!), kastet vrak på gode gamle håndverksskikker
på grunn av prispress, masse-kopierte salgbare klassiske
mønstre osv., så kan et persisk teppe idag være
en dårligere investering enn et maskinlaget teppe. Så
begrepet «persisk», kombinert med et velklingende
navn for et kjent mønster, er på ingen måte
noen garanti! Det samme gjelder for tepper fra andre klassiske
teppeland, f.eks. Tyrkia, Afghanistan, Nepal mm.
4) Hvor viktig er «knutetetthet» for kvaliteten?
Her har vi med en av de største mytene i teppebransjen
å gjøre. For det første er uttrykket «knutetetthet»
helt misvisende: Et teppe kan gjerne ha få knuter av
tykk tråd og likevel være tett i strukturen og
slitesterkt. Et annet teppe med meget tynt og svakt materiale
kan ha et høyt knutetall, men en elendig holdbarhet.
Antall knuter er altså helt relativt og intet absolutt
kriterium for kvalitet. Skal du bedømme kvaliteten,
slitestyrken og levetiden er følgende faktorer helt
avgjørende: 1. material, 2. farger, 3. håndverksmessig
utførelse, 4. etterbehandling. Hvis bare ett disse
kriteriene ikke holder mål, kan vi ikke snakke om et
godt teppe, uansett hvor bra det andre måtte være.
Mer om dette finner du i forbrukerveiledningen «Vet
du nok om orientalske tepper» som du kan bestille gratis
tilsendt ved å klikke her.
5) Kan jeg rense et håndknyttet eller -vevd
teppe?
Ufravikelig hovedregel er: Send aldri et håndlaget teppe
til kjemisk rens! Altfor mange har fått skadet eller
ødelagt sitt teppe på denne måten (uten
mulighet for erstatning!). Skånsom håndvask er
det eneste som duger. Det er mange som tilbyr vask, og prisene
spriker. Også her er det en sammenheng mellom kvalitet
og pris. Velg heller en litt dyrere service der du får
garanti, bl.a. mot fargesmitte (du kan jo ikke være
sikker på hvor holdbare dine farger er). Har du flere
spørsmål, kan du gjerne sende en e-mail til oss
info@dobag.no
Tilbake
til toppen / Til
Forbrukerråd